Google+

Universell utforming – hva er det og hvordan gjennomføre?

Universell utforming – hva er det og hvordan gjennomføre?

08
apr

Det skrives mye i mediene om det som fremstilles som noe nesten uoverkommelig og kostbart – Universell utforming. For oss som arbeider med webdesign og webutvikling kommer ikke dette som julekvelden på kjerringa, i hvert fall ikke hvis man har fulgt litt med i timen de siste årene.

For nye IKT-løsninger gjelder kravet om universell utforming fra 1. juli 2014. IKT-løsninger som er kjøpt eller bestilt etter denne datoen skal være universelt utformet fra lansering. For eksisterende løsninger gjelder kravet først fra 1. januar 2021.

UU handler i hovedsak om fire ting:

  1. Bakenforliggende kode på nettstedet som kan leses av hjelpeverktøy. Korrekt bruk av kodestandarder som HTML og CSS.
  2. UX – Brukeropplevelse og brukergrensesnitt. Hvordan man best mulig legger opp navigasjonselementer og skaper et logisk og lettfattelig brukermønster på nettsiden. Dette har lenge vært ”Best practise” og er ikke nytt hvis man er en seriøs aktør.
  3. Innhold – ord og vendinger som er forståelige. Hjelpetekster til skjemafunksjonalitet eksempelvis. Dette er heller ikke nytt men videreføres med enklere retningslinjer nå ved innføring av universell utforming som krav for alle nylanserte nettsteder etter 1. Juli. Viktig er også strukturering av overskrifter og tekst.
  4. Mobile løsninger. Enten spesifikke presentasjoner for mobil/nettbrett eller responsive design som tilpasses skjermstørrelse automatisk.

Når det gjelder punkt 1: Bakenforliggende kode, har mye av kravene innenfor UU vært ”best practise” i lang tid allerede, det gjelder eksempelvis ”alt tagger” på bilder, forståelige ”les mer” og alternative tekster på ”Les mer” som leses av hjelpeverktøy for funksjonshemmede. Det samme gjelder korrekte feilmeldinger ved innlegging av data og forslag ved feil innlegging i skjema. Det gjelder også styring av lyd og endring av tekststørrelse. I tillegg skal man kunne bevege seg mellom elementer på nettsiden via tastatur uten å benytte mus. Dette kan kreve noe endring i måte man koder nettstedet på men endringen er ikke større enn når kodestandarder endres. Når det gjelder bilder brukt i designelementer har nyere trender som ”flat design” gjort mye for å kunne bruke CSS heller enn bildeelementer og dermed mindre behov for tomme ”alt” tekster på bilder i designelementer.

Punkt 2 tar for seg elementer som sitemap og enkel navigering. Flere veier til målet når man skal finne innhold er en hovedregel. De fleste moderne webløsninger har en sitemap/sidekart i dag og vil dermed allerede følge denne regelen. Korrekt bruk av overskrifter ved bruk av headertags som H1, H2, H3 osv er heller ikke nytt hvis man er en leverandør som leverer bedriftssider hvor man tar hensyn til søkemotorer og gjør en gjennomført god jobb i forhold til ”best practise”. Plassering av innhold dreier som om brukeropplevelse og UX og vil kunne gi spennende endringer i måten man legger opp websider i fremtiden.

Punkt 3 som tar for seg innhold og bruk av korrekte søke/trefford hvor brukeren finner igjen relevante ord i forhold til hvor man befinner seg på nettsiden er også noe man allerede tar hensyn til i forhold til søkemotoroptimalisering og utstrakt bruk av landingssider. Ellers må man ta hensyn til lenker, dette er også mye innarbeidet i nyere løsninger hvor det er godkjent å benytte enten underline eller grafiske symboler. Innholdet må også struktureres ut fra ”best practise” som omhandler å bruke overskrifter som beskrevet i punkt 2 samt å strukturere teksten ved bruk av <p> elementer som gjør det enkelt å hoppe fra avsnitt til avsnitt. Vanlige feil er bruk av <br> og <span> i tekstelementer, noe som ikke er optimalt for hjelpeverktøy som skal navigere i teksten. Bruk heller CSS for å skape luft eller avstand i tekst.

Punkt 4 – mobilvennlige nettsider er det punktet hvor man trenger et kjempeløft i Norge, Ironisk nok avsluttet vi 2013 ved å konstantere at til tross for at mobiltrafikken vokser kraftig og i rekordfart, så er det kun skarve fem prosent av de norske nettsidene som er tilpasset mobil skal vi tro Jan Grønbech og Google Norge. Når man bygger opp et mobilt nettsted må man endre interaksjonsdesign og endre rekkefølgen på hvordan innholdet presenteres. Leverandører som er kommet langt innenfor leveranser av mobilvennlig design/responsive design vil helt klart ha en fordel i forhold til å lever kostnadseffektive prosjekter da kunden her ikke vil trenge en egen mobilløsning.

Vi har her tatt for oss et sammendrag av krav for Universell Utforming men ikke gått inn på de enkelte kravene da mye er sammenfallende. Hvis man allerede leverer nettløsninger innenfor vår tids "best practise" er dermed vår konklusjon at en nettside ikke trenger å bli kjedelig i sin form eller svært mye dyrere ved å ta hensyn til de nye reglene. Vi mener det er et viktig skritt i riktig retning for å gjøre internett bedre tilgjengelig for alle, uavhengig funksjonsevne.

Det viktigste for bedrifter som allerede har en nettside som trenger omlegging er bevisstgjøring. Ta så grep uten at det virker uoverkommelig. Lag for eksempel en prioritert liste over de viktigste funksjonene, de som er på listen over absolutte krav eller de som er enklest å implementere. Det er alltid muligheter for forbedring uten å måtte skrive om alt innhold og kode.

For bedrifter som skal lansere nye nettsider må det være en selvfølge at universell utforming blir lagt inn i prosjektbeskrivelsen med en beskrivelse av hva som skal gjøres på kodenivå og hva dere som bedrift kan bidra med i prosessen.

Lykke til og ta gjerne kontakt med oss hvis dere trenger råd på veien.

 

Nyttige verktøy for Universell utforming:

Sjekk for validering av HTML og CSS

http://validator.w3.org/

Sjekk ditt nettsted for universell utforming:

http://wave.webaim.org//

Krav til nettløsninger (WCAG):

http://uu.difi.no/veiledning/nettsider/krav-til-nettlosninger/krav-wcag

Tidsfrister for Universell Utforming:

http://uu.difi.no/regelverk/tidsfrister

 

Skrevet av Cecilie Dahl